Lut-råte
Anode-råte

Anoder og Elektrokjemisk "lut-råte"
på Trebåter.
Oppdatert 21.3-2012

1. Anoder skaper strøm. Metallblanding skaper strøm.
2. Strøm i metall i fuktig treverk skaper Lut.
3. Lut spiser opp bindemiddelet i treverket = samme som råte.

Sinkanoder medfører ofte en meget uheldig effekt som kan betegnes som elektrokjemisk "lut-råte".
Når en sinkanode kobles sammen med et edlere metall (jern, bronse, syrefast o.l. med høyere spenningspotensiale), går det en strøm mellom anoden og det edlere metallet.
Strømmen forårsaker en lutdannelse rundt metallet.
- Utvendig under vannlinjen vaskes luten bort uten å skade treverket.
- På innsiden av skroget akkumuleres luten og luten løser opp bindemiddelet i treverket. Resultatet er treverk helt uten styrke, det samme som råttent treverk. Vi har da Lut-råte/Anode-råte.

Hva er Lut-råte
Dette er ikke egentlig råte. Men sterk lut over tid løser opp bindemiddelet i treverket så treverket blir løst opp i enkelt-tråder.
Luten ser ut som et salt eller pulver som er hvitt eller gul/brun-aktig. Dette kan forveksles med salt uten nærmere undersøkelse.
Treverket blir etterhvert trådet, henger ikke sammen lenger og eser opp.

Årsak til lut-dannelsen
Når to forskjellige metaller er i kontakt med hverandre i saltvann (og fuktig treverk), oppstår det en strøm. Strømmen forårsaker at elektroner og ioner frigjøres/vandrer og forbinder seg med molekyler/atomer i saltvannet og danner lut.
Utvendig vaskes luten vekk, men på innsiden akkumulerer luten og blir etterhvert meget sterk.

Les en svensk artikkel om Lut-råte av Jens Marklund her.

Les Hardanger Fartøyverns omtale av lut-råte her.

Les en svensk artikkel om Galvanisk korrosjon av Jens Marklund her.

Hvor ser vi oftest angrep
Rundt propellhylsas innerflens, rundt kjølbolter og ved gjennomgående bolt for anoder er de mest vanlige stedene vi ser lut-dannelser.

Propellhylsa innvendig
Siden propellhylsa er det som oftest er tilkoblet anode, er dette det vanligste stedet vi ser anodelut-råte.

Som regel er det rundt innerflensen man ser det. Den sitter ofte på en bunnstokk på et spant.
Hvis hylsa er eksponert for luft aktenfor bunnstokken, så kan angrepet komme her også, som på bildet under.


Propellhylse innvendig

Flere båter har måttet skifte akterstevn, så krabb ned akter og ta en god kikk på innerhylse, bunnstokk og stevn.

Rundt kjølbolter
Jernkjøler er også veldig ofte tilkoblet en anode. Det går da strøm mellom anoden og kjølboltene. Størst spenning blir det om kjølboltene er syrefaste eller bronse.
Er det mange anoder eller store anoder blir det mye strøm og treverket inne kan angripes.

Vanligvis ser man lutangrepet rundt skivene til kjølboltene oppå bunnstokkene eller kjølsvinet.

På bildet under er bunnstokken satt sammen av flere biter og luft har da kommet til midt i bunnstokken samtidig som nederste del av bunnstokken er passe fuktig. Den trekantede biten som er fjernet her var helt spist opp av lut og det ses også angrep på spant og bunnstokk. Denne båten hadde svært mange anoder, bl.a. fordi kobberhud og jernkjøl var koblet sammen med ledninger og alt beskyttet av anoder.




På bildet under ses luten i form av hvit pulver. Dette beslaget sitter på huden innvendig og har bolte-forbindelse med jernkjølen som er beskyttet med anoder. Boltene er syrefaste som dere ser.
Her er luten i hovedsak forårsaket anodene, men metallblanding og jern som ruster øker problemet.
Treverket er ikke så mye angrepet her ennå (ca 5 år i 2003), men det ville blitt betydelig skader uten å gjøre noe.
Her ble metallet isolert fra treverket og anoder opprettholdt så får vi se hvordan det går om noen år.




Syrefaste eller bronse kjølbolter
Med edelmetall i kjølbolter i jernkjøl vil det oppstå spenningsforskjell og gå strøm selv uten anoder. Jernkjølen blir anode for det edle metallet i kjølboltene. Det kan derfor oppstå lut-råte selv uten sink-anoder.

Rundt bolter til anoder
Ofte boltes anoder gjennom huden så en kabel kan festes til hylse, motor og annet som man ønsker beskyttet. Bolten er ofte syrefast.
Ikke uventet blir det her mye strøm og lut-råten utvikler seg ekstremt fort. Bolter kan være ehlt løs etter et år og man har kun litt treverk ytterst som hindrer alt fra å løsne.


Bolt for anode.


Bolt for anode.

Skroggjennomføringer
Hvis skroggjennomføringer har kontakt med anoder eller motor eller annet metall eller elektrisk, kan det oppstå lut-råte her. Tidligere var det anbefalt å koble sammen alle skroggjennomføringer og så koble dem til en anode.
Bruk skroggjennomføringer som som er sjøvannsbestandige og pass på at de ikke har kontakt med andre metaller eller elektriske enheter. Skift heller skroggjennomføringer litt oftere hvis du er usikker på tilstanden. De kan ofte sjekkes ved å slå med en skarp meisel med hammer så får du se om metallet er morkent inni.

Bruk gummislanger minst 20-30 cm lange mellom kjølevannsinntak og motor og annet så det ikke er elektrisk kontakt her.

Ishud - Kobberhud
Mange har opplevd at kobberspikerne i kobberhuden løsner over vann. Dette er ofte pga lut. Har man anoder på kobberhuden er dette forklaringen.
Andre har opplevd det likevel, og da kan kobberet være i kontakt med anode eller jern via omveier. Dette kan være via hylse, stevnskinne o.l. Selv om stevskinnen er edelmetal som syrefast, kan den værei kontakt med f.eks jernkjøl eller kjølsko.
Hvis kobberhuden går helt ned til kjølen, kan det være kontakt med jernkjølen eller kjølsko uten at man er klar over det.


Selv om det ikke ser så ille ut, spikerne satt bare litt løst, så var treverket her helt i oppløsning under ishuden.
Da ishuden ble tatt av, viste det seg at bordgangene var helt ødelagt. Anoder hadde vært koblet til tidligere.
Muligens var det også kontakt via stevnskinne til jernkjøl og anoder.

Båter som har ishud helt ned til jernkjølen har spesielt stor utfordring.
Kobberet må ikke komme i kontakt med jernkjølen. Er det kontakt, vil enten kjølen og kjølbolter i jern ruste meget kraftig, eller anoder på kjølen vil lage anodelut-råte under kobberet, særlig over vannlinjen.

Hurtigheten av prosessen.
Hurtigheten er avhengig av hvor mye anoder som er brukt, fuktigheten i treverket og tilgang på luft.
I tillegg er spenningsforskjellen (volt) meget avgjørende for hurtigheten av angrepet. Spenningsforskjellen styres av de sammenkoblede elektriske spenning, se spenningsrekka lengre nede.
Arealet av anoden bestemmer hvor stor strømstyrke (ampere) som går i treverket.
Stor strømstyrke (ampere) vil gi store skader og dette økes med stor spenning (volt).

Med beskjeden anodebruk går prosessen som regel forholdsvis sakte, dvs flere år før angrep kan ses.

Men det kan gå raskt ved bruk av mye anoder: En 49' fiskebåt som bare var 15 år gammel, tørr og fin med laminerte spant og luset hud, var nesten kondemnabel på grunn av anodene. Eierne var meget samvittighetsfulle med vedlikeholdet. Jernskoen under kjølen og slingrekjølene var pepret med anoder og disse ble skiftet regelmessig. Ved salg av båten ble det oppdaget pulver og trå-aktig treverk rundt alle bolter gjennom spantene. De laminerte spantene var fullstendig oppspist av luten. Reparasjonen kostet over 500.000,- kr. I 1988.

Jern og lut-råte

Jern som ruster skaper i seg selv også lut.
Dette kan forsterkes hvis galvanisering delvis forsvinner slik at både jern og galvanisering kommer i direkte kontakt med fuktig treverk.
Det kan derfor ofte ses lut rundt bolter, beslag og spiker selv om disse står helt fritt fra annet metall.

I tørre materialer vil det ikke så lett bli lut. Få derfor tettet dekk og nater i skroget og ha god lufting.
Der hvor lut har startet kan det nøytraliseres med eddik, skylles godt med vann og så tørkes ut best mulig. Deretter oljes treverket og lakkes eller males.
Muttere, skiver, beslag fjernes hvis mulig så maling kommer under disse. Det kan også legges gummi, tjærefilt eller lignende under.

Hvordan stoppe og unngå lut-råte?

Har du angrep: Nøytraliser med Eddik.
Lut-prosessen stopper såsnart man får stoppet strømmen som forårsaker dette, dvs. koblet vekk anoden og nøytralisert luten.

Lut-angrep nøytraliseres med eddik 7-35 %. Når du heller på eddiken vil du se det bobler og freser. Skyll deretter med mye vann.
Om eller hvor mye treverk som må skiftes kommer helt an på angrepet og hva som er angrepet.
I tidlige stadier på store dimensjoner kan det være nok å nøytralisere og kanskje hogge vekk litt.

Isoler metallet fra treverket.
Ønsker du å bruke anoder, må metallet isoleres fra treverk og luft. Dette kan gjøres med maling, gummi, epoxy, plast o.l.
Mal treverk også inni hull hvis mulig.
Mal alt metall før det montering.
Bruk plast eller gummi gummiskive under flenser og skiver og bruk fugemasse eller epoxy ved montering.
Men hva gjør man med skruene i innerflensen på hylsa? Det kan imidlertid se ut som det mest utsatte sonen er akkurat der treverk og luft møtes. Eller overbor og monter skruene i epoxy.
Hvis man da legger en plast eller gummiforing under f.eks. skroggjennomføringens mutter/skive, blir treverket som er i kontakt med luft isolert, dvs. langs skivens ytterkant, og det blir ikke lutdannelse.

Bruk små anoder.
Ikke bruk større anoder enn at de er nesten helt tæret bort på et år.
Ved elektriske feil så tæres anoden meget fort, så det er lurt å ta en kikk ned i vannet noen ganger i løpet av sesongen hvis anoden kan ses (bruk vannkikkert eller dykkemaske)
Men sjekke jevnlig for lut-angrep.

Fjern anodene !
Har du en båt hvor du ser lutdannelse selv om du har små anoder, og det er vanskelig eller for omfattende å isolere metallet fra treverket, så ta vekk anoden.
Hva er billigst, skifte metallet, som regel med mange års mellomrom, eller treverket, akterstevn, bunnstokker, kjølsvin, spant, hud, kjøl?

Bruk edelmetaller eller skift metallet regelmessig.
Det beste er å bruke edelmetaller som ikke trenger anodebeskyttelse og ikke blande forskjellige metaller som er i kontakt med hverandre.
Skift heller metallet enn å ødelegge treverket med anoder.

Sammenkoblinger av skroggjennomføringer m.m.
Det har tidligere vært vanlig å koble sammen flere enheter, skroggjennomføringer, hylse, motor, m.m. og alt dette koblet til en anode. Dette var for at alt skulle beskyttes av en anode alene.
- Men du kan da få "lut-råte" rundt alt som er koblet sammen.
- Og mistes kontakten til anoden, kan det bli galvanisk korrosjon hvis metallene ikke er like. Metallet lavest på spenningsrekka korroderes raskt bort og du har et hull i båten!
- Det er derfor ikke noen god ide å koble sammen flere metaller som antageligvis er av forskjellig metall. Det er å be om trøbbel.
- Fjern alle sammenkoblinger.
-
Unntaket hvor sammenkoblinger kan brukes, er hvis du har isolert metallet fra treverket og du passer på at det til enhver tid er intakt anode til å beskytte metallet.

Hva kan beskyttes med anoder?
Metall som ikke har forbindelse inn i båten kan relativt trygt beskyttes av anode. Dette kan være rorbeslag, rorflyndre, kjølsko o.l.
Vær imidlertid oppmerksom hvis noe av dette kan ha forbindelse inn i båten du ikke har tenkt over og kan ha overgang til edelmetall, f. eks ror stamme og rorhylse selv om roret er av jern. Rundt det som går inn i båten blir det da anode-råte.
• Metall som er isolert fra treverket med maling, gummi, epoxy el. l kan også beskyttes selv om det går inn i båten.

Nytt problem?

Korrosjonsbeskyttelse med anoder har vært brukt og kjent lenge, men det tok ikke av for mindre båter før slutten av 60-tallet. Utover 70-tallet ble det mer og mer vanlig.
Da het det at alt skulle kobles sammen med ledninger og beskyttes med anoder.

Når lut-råte ble oppdaget trodde man det var for lite anoder og satte på flere. Unødvendig å nevne at problemet bare ble verre. Tragisk store reparasjoner (f.eks all hudplank på båter med metall diagonaler) holdt bare noen få år.

Hvis ikke anodemengden er overdreven stor, tar det en del år før man tydelig ser problemet. Ofte er innerhylse og kjølbolter ikke så tilgjengelige så skadene kan bli ganske store før man oppdager dem.

Generelt ble man ikke oppmerksom på årsakene før 1985 da en mindre artikkel sto i Woodenboat nr.65 s.114.
Senere i 1990 nr.93 s.94 kom en meget omfattende artikkel og de med et åpent sinn kunne nå se at anodene var hovedproblemet.
En fin artikkel sto også i Svenske Segling i 1991, om Lut-råte av Jens Marklund her.

I Norge har mange fiskebåter hatt meget store reparasjoner. Forskningsmiljøene i Norge og Skipskontrollen har lenge mest fokusert på elektriske og elektroniske feil som årsakene til problemet til langt ut 2000-tallet. Selv idag 2012 er mange skeptiske til at det er anodene som forårsaker lut-råten.
Selv om elektriske feil kan forårsake elektrokjemisk "lut-råte" i rakettfart, er dette relativt sjelden.
Ikke la båten din forvitre mens forskningsmiljøene prøver å finne andre årsaker til "lut-råte" enn anoder.
Skipskontrollen har i de senere år strukket seg til å anbefale moderat anodebruk.

Les Hardanger Fartøyverns omtale av lut-råte her.

Anoder er hovedårsaken til lut-råte. Nesten alle båter som har anoder får lut-råte problemer.
Bare få har elektriske feil som forårsaker lut-råte. Ennå kjenner jeg ikke til noen tilfeller av "lut-råte" på båter uten anoder (eller blanding av jern og syrefast/bronse i kontakt med hverandre)

Metallblanding gir Galvanisk korrosjon

Settes metaller med forskjellig spenningspotensiale i kontakt med hverandre i saltvann, direkte eller indirekte, vil det minst edle metallet (anode) bli tæret opp av det edle. Dette kalles galvanisk korrosjon.
Jo større spenningsforskjell de har, jo kraftigere blir korrosjonen.
For spenningsforskjell, se den elektrokjemiske spenningsrekken under.

Det har også betydning hvor stor overflate metallene har i forhold til hverandre.
Jern-skruer/spiker i et syrefast beslag som feks stevnskinne, holder ikke mange uker. Syrefaste bolter/skruer i et stort jernbeslag forårsaker nesten bare lokal korrosjon ved hode/mutter. Men hullet rundt skruen kan bli betydelig etter en tid.
Så unngå metallblanding av metaller med forskjellig spenning når metallene har direkte kontakt med hverandre under vann.

Men du kan ha forskjellige metaller i båten bare de ikke er i direkte kontakt eller veldig nær hverandre. Dette er i hvert fall min erfaring så langt.

Les en svensk artikkel om Galvanisk korrosjon av Jens Marklund her.

Les en svensk artikkel om Lut-råte av Jens Marklund her.

Vær obs på elektriske feil.
Hvis du har et tæringsproblem i metallet pga strømfeil, kan propell, hylse, aksling osv. bli raskt ødelagt og dette kan igjen føre til havari!
Stor skade kan skje på dager eller uker med strømfeil, og uker eller få måneder ved metallblanding.

Spenningsrekka
Her er en liste over spenningen de forskjellige metallene setter opp i forhold til hverandre.
Jo større spenningsforskjellen er mellom metallene, jo større blir tæringen av det metallet med lavest spenning.

VOLT
+0,02 Titan
-0,03 Syrefast 316 (passivt)
-0,06 Monel
-0,06 Rustfritt 304 (passivt)
-0,07 Krom
-0,16 Nikkel
-0,16 Nikkel Aluminium Bronse
-0,20 Bly
-0,25 Fosfor & Silicon Bronse
-0,29 Mangan Bronse
-0,30 Admiratity & Aluminium Messing
-0,31 Kobber
-0,33 Messing
-0,34 Aluminium Bronse
-0,39 Syrefast 316 (aktivt)
-0,49 Rustfritt 304 (aktivt)
-0,58 Stål
-0,63 Støpejern
-0,87 (+/- 0,10) Aluminium
-1,00 Sink
-1,60 Magnesium

Les en svensk artikkel om Galvanisk korrosjon av Jens Marklund her.

Elektriske problem?

Elektriske feil forårsaker som regel tæring av metallene og ikke lutdannelse på treverket innvendig i båten. Har sett en motor og tanker som ble tæret i stykker på kort tid. Startkablene hadde kommet i kontakt med treverket og tankene hadde enpolet nivåmåler og var i kontakt med treverket. Har også hørt om propellaksler som er tæret over på få uker.

Det fokuseres mye på elektriske problemer som årsak til lut-råte. Det kan være elektriske problem, men du får lut-råte med anoder selv om du ikke har noe elektrisk i båten din i det hele tatt. De fleste båter får problem med lut-råte innvendig men bare noen få har elektriske problemer som er årsaken til dette. Foreløpig har jeg til gode å høre om et eneste tilfelle der elektrisk problem beviselig var årsaken lut-råte innvendig i båten. Hører gjerne fra de som har erfart det.

På bildet under er et eksempel på det vi tror var elektrisk overledning. Og her ble treverket angrepet utvendig. Dette er observert på 2 båter jeg kjenner til.
Som dere ser, ble det da et problem på utsiden av båten. Anoden (som var fin å ha i dette tilfellet!) ble borte på noen uker. Båten ble tatt opp og det ble funnet feil på en lensepumpe. Etter sjøsetting fortsatt problemet og båten tatt opp igjen. Feil ble da funnet på dusjtrau tømmepumpe. Etter at dette var utbedret stoppet problemet.

Hold derfor el-anlegget i orden og hold ledninger unna vann og metaller.
Hører gjerne fra flere som har hatt slike problemer og gjerne bilder.

Elektriske anlegg.

Elektrisk 12 & 24 volt anlegg
Det beste er å ha to-polet anlegg. Elektrisk pol skal ikke være forbundet med motoren. Motorer til yrkesbåter er som regel topolet anlegg . Dette burde alle trebåter også ha. Det er en god investering.

Ikke ha koblingsbokser eller sukkerbiter under dørken, helst ikke kabler heller og ihvertfall ikke batterier eller annet elektrisk utstyr.
Om du har nedsenkbar lensepumpe, så få ledningene til pumpe og nivåbryter skjøt med vanntett krympestrømpe så en skjøt ligger åpen under dørken.
Nivåbryteren bør helst være av en type som som monteres over dørken med ikke elektrisk føling av vannivå. Om du har vanlig vippebryter, så sjekk ledninger jevnlig.

Jording
Hvis noe må jordes, så gjør dette på egne jordingsplater som ikke er koblet til det elektriske eller noe annet.
Noe elektronikk trenger jording, ifølge produsent. Riktignok klarer det meste seg uten jording i trebåt da elektrisk støy ikke forplanter seg som i stål- og aluminiums- båter. Men det er avhengig av instrumenttype og andre støykilder ombord.
• På 12 eller 24 volt skal ikke batteripol kobles til jord.
• Elektronikk som skal jordes, jordes på egen plate et godt stykke unna annen jording. Og ikke jord noe annet til denne platen.
• Ikke jord noe til skroggjennomføringer el.l.
• Jord 220 volt til egen plate. Og ikke jord noe annet til denne platen. Les om 220 volt lenger nede.
• Dvs, jording gjøres til egne jordingsplater for hvert system og ikke til kjølbolter, skrog -gjennomføringer eller noe annet.

Til jording, bruk gjerne f.eks. ”Dynaplate” fra Leif H. Strøm a/s (grossist). De er små men er av et porøst materiale så de fungerer som en stor plate.
Dynaplate” finnes i 3 størrelser: 5 x 15 cm, 6 x 20 cm og 8 x 30 cm og disse tilsvarer kobberplater på henholdsvis 1,1 – 1,9 og 3,7 kvm.
”Dynaplate” må du få din lokale båtbutikk eller elektroforhandler til å skaffe eller du kan kontakte meg.

Landstrøm og 220 volt

Får du overledning/jordfeil fra 220 volt til motor eller annet, kan du få kraftig tæring på metall som er i kontakt med motoren som feks propell og hylse og kjølevannsinntak m.m. Se også avsnitt om jording av 12 volt enheter i denne artikkelen.
Det kan selvfølgelig også være personfare for støt.

Har du bare en skjøteledning ombord, og denne og det du plugger inn, er i god stand og ikke kommer i kontakt med fuktighet, er det trygt så lenge det ikke er feil på jording på anlegget i land. Det kan det godt være og det kan det oppstå fare hvis det blir en overledning som noen kommer i kontakt med. Og pass på hvis du skal lade batteriene. Bruk marinelader som ikke fører jording videre til 12 volten. Gjør den det og du i tillegg har enpolet anlegg på motoren, kan du få store problemer.

Har du bare et enkelt landstrøms inntak og stikkontakter i båten, kan det det over tid bli feil på anlegget du ikke vet om og det oppstår fare hvis det er jordingsfeil på landanlegget, eller noe som er jordet til minus eller motor.

Det verserer div råd om landstrøm i båt.
- En ting er sikkerhet for personer ombord.
- Det andre er galvanisk/elektrilytisk tæring.
- Lut-råte.
Disse momentene kan ofte være i konflikt med hverandre.

Jording av 220 volt

En løsning er å bryte jordingen, og ha egen jordplate (f.eks. Dynaplate) til 220 volten ombord.

Skilletrafo
En bedre løsning for både sikkerhet og galvanisk tæring er å ha skilletransformator på 220 volt inntaket til båten og egen jording av 220 volten i båten. Dette begynner nå å bli mer vanlig og derfor nå lettere å få ordnet av din lokale skipselektriker.
Med skilletrafo har jeg blitt fortalt at man egentlig ikke trenger jording da fasene er fri fra jord, men jeg kan ikke se dette anbefalt.

Her kan dere lese mer om anbefalinger og delte meninger om landstrøm ombord:
- Les Båtplassens tråd om skilletrafo her
- og en utredning om problematikken her.
Mer kan dere søke opp på nettet om «skilletrafo landstrøm»

*******************''''''''
****************''''''''''''

Aluminiums tanker
Disse må isoleres fra treverk med gummi. Det blir garantert problem med tæring av aluminiumen hvis tanken ligger inntil fuktig treverk, særlig hvis du har en-polet tankmåler i den. Aluminiumen tæres opp til en gelélignende masse. Det går som regel mest ut over aluminiumen og ikke så mye over treverket.

***************''''''''''''

Har du ytterligere spørsmål angående din båt
kan du godt ringe eller maile meg, men da er det fint om jeg får litt betalt for dette,
se
Betaling for tlf konsultasjon og rådgiving

Sist oppdatert 21.3-2012
Denne side ble opprettet september 1998 .

Jul-Nielsen Trebåtservice

www.jul-nielsen.no

Jeppe Jul Nielsen
Trebåt:
Konstruktør & Konsulent
Båtutstyr- blokker, tau m.m.


Tyriveien 1 - 4950 Risør
Tlf 3715 3144
Mob 9077 8929
Email:
jeppejul(at)online.no

Tilbake til åpningsside